mandag 21. juli 2014

refleksjon.

hun stirrer på meg med
øyne som har vandret
over min kropp
i en istid av år og
hun kjenner hver
eneste lille
detalj
på min hud

hun stirrer på meg
og det finnes de som
spiser det de veier og de
som veier det de spiser
de som hevner, sulter
straffer seg selv
for at de ikke ser ut
som de skal brekke
i to, forsvinne
i et simpelt
vindkast
skylles vekk
av regnet

hun stirrer på meg
og det finnes de som
kveles av den meningsløse
tilværelsen livet så
nådesløst har sjenket dem
de som døyver smerten
ved smaken av brune
bønner i salte tårer
blandet i sukker
i sukker

hun stirrer på meg
hun har vært de alle
nå er hun en av de som
stirrer på seg selv
kjenner hver eneste
lille detalj
på sin hud

hun stirrer på meg
jeg vil så gjerne
bli hennes venn
men
hun stirrer på meg
og ser meg
stadig
ikke

6 kommentarer:

  1. Du får meg stadig til å grine.

    SvarSlett
  2. Satt i 10 minutter og bare resonnerte over hvor vakkert

    SvarSlett
    Svar
    1. du er søt, victoria. takk.

      Slett
  3. dette treffer meg på et fundamentalt nivå - vakkert, altfor vakkert

    SvarSlett